Det du Er

                                                                                      Av Peter Næss

Bevisstheten lever i og besjeler skaperverket og dets skapninger, ikke ulikt kraften som strømmer gjennom en datamaskin for å få den til å fungere i samsvar med maskinvaren og programvaren i enheten. I denne analogien utgjør de spesifikke fysiske egenskapene til en skapnings kropp maskinvaren, og programmeringen av dens sinn programvaren.
Disse tingene er viktige å forstå, for hvis dette konseptuelle grunnlaget ikke er solid, vil ikke modellen vi bygger ut fra dette holde, og den potensielle verdien vil gå tapt. Det alt dette peker på, er at det du egentlig er - det vi alle er - er en evig, ubegrenset energikilde som er i stand til å skape og oppleve hendelser. Det du er, er denne kreative kilden, denne bevisstheten. Hvem du er, er hvordan denne bevisstheten virker gjennom deg for å komme til uttrykk som noe unikt i verden.

Kraftig, skapende bevissthet er din sanne og essensielle natur, men selvfølgelig opplever du livet ditt gjennom begrensningene i en menneskekropp, så det kan virke som om du ikke er et allmektig vesen til tider, eller for den saks skyld noensinne. Kroppen eksisterer i sin natur som en «ting» og er derfor en begrensning eller innskrenkning av «alt annet mulig», for å bli til noe bestemt og nyttig - et menneske. Og så må vi huske at disse kroppene vi bor i, er et produkt av Moder Jord, og at de har utviklet seg av gode grunner. Selv om det i dag finnes mange filosofier, teorier og rene gjetninger som skal forklare hensikten med vår eksistens, er det ingen av dem som fullt ut beskriver eller på en tilfredsstillende måte forklarer den opprinnelige hensikten med vår fremvekst.

Noen kropper som fødes inn i denne verden, har, eller vil over tid utvikle, fysiske eller mentale egenskaper som ytterligere endrer de kreative mulighetene og erfaringene som er tilgjengelige for dem i løpet av livet. Påvirkningen fra vår nasjonale kultur, den generelle kulturen i vår tid og påvirkningen fra vår oppdragelse av foreldre og andre betydningsfulle personer blir også viktige påvirkninger som kan legge begrensninger på vår tenkning og kraft. Andre begrensninger oppstår som følge av smertene vi kan oppleve i livet, følelsene som ofte blir begravd i kroppen som et resultat av dette, og de akkumulerende begrensede overbevisningene de da gir opphav til. Det er også begrepet «karmisk gjeld» som begrenser mulighetene.

Tilstanden i din egen utviklede bevissthet er en annen faktor som påvirker din personlige kraft. Alle disse tingene begrenser mulighetene du har i livet, og dermed kan vi se at selv om din sanne natur er noe ganske storslått, befinner du deg i svært begrensende omstendigheter. Men det er viktig å beholde perspektivet. Din essensielle natur er en fri og ubegrenset bevissthet, et potensial som er i stand til evig skapelse og opplevelse. Og denne bevisstheten var virkeligheten før det universet vi kjenner, oppstod.

Alt du tenker, føler, sier eller gjør, dreier seg om ett eneste, sentralt punkt: ditt selv.
Og dette selvet er ikke laget av tanker og minner, stemninger og roller, men det selvet som alltid bare er til stede.
Før hver opplevelse, under den, og etter at den er over, er du der.

Så det viktigste spørsmålet du kan stille, er det enkleste: Hvem eller hva er du egentlig?
Du sier «mine tanker», «mine følelser», «min kropp», «mitt liv».
Hva er dette «mitt» eller «meg» som gjør krav på alt dette?
Hva blir igjen når alt det som kan tas bort - tanker, følelser, minner, fornemmelser, oppfatninger, aktiviteter, relasjoner - forstummer?
Det som blir igjen, er ikke skjult eller langt borte. Det er ikke noe du tilegner deg eller blir. Det er bare det du egentlig er - det mest intime og velkjente nærværet - det faktum at du bare er til.
Å være er ikke noe du gjør. Det er det du er.

Lukk øynene et øyeblikk. Legg til side alle tanker, alle historier, alle selvbilder. La alle følelser komme og gå. La verden gjøre hva den vil. Du fortsetter, du er du. Fremdeles er du bevisst.
Dette bevisste vesenet er ditt essensielle selv.
Ikke et selv som er laget av opplevelser/erfaringer, men det som kjenner alle opplevelser/erfaringer.
Det har ingen form, ingen alder, intet kjønn, ingen nasjonalitet.
Det begynner ikke med fødselen og slutter ikke med døden.
Det blir ikke bedre av suksess eller mindre av nederlag.
Den blir ikke mer seg selv i glede eller mindre seg selv i sorg.
Den bare er. Du er bare - stille, åpen og i fred.
Du trenger ikke å bli dette selvet. Du er det allerede.
Det kan ikke finnes som et objekt, fordi det er det som kjenner alle objekter.
Det kan ikke forstyrres, fordi det ligger forut for alle forstyrrelser og inneholder alle forstyrrelser.
Det kan ikke legges til eller tas fra. Det er helt, perfekt, fullstendig.

Noen ganger overser man det. Man fortaper seg i sinnets bevegelser eller kroppens følelser. Men selv da forlater væren deg aldri. Som den åpne himmelen bak været, er den alltid til stede.
Forestill deg et rom der mennesker snakker, ler, danser, krangler, gråter. Se at ingen av aktivitetene deres påvirker selve rommet. Rommet blir ikke større når folk danser, eller mindre når de krangler. Det rommer alt, tar imot alt, men blir aldri skadet eller farget av det det inneholder.
Rommet er alltid uberørt. Ditt selv er på samme måte.
Uansett hva som dukker opp i din opplevelse - behagelig eller smertefullt, edelt eller skammelig – det verken preger eller definerer deg.
Det er i deg alt oppstår, utfolder seg og oppløses.
Tanker kommer og går, følelser stiger og synker, fornemmelser skifter og beveger seg, men du forblir den du er.

Ingen opplevelse, uansett hvor intens den er, kan endre nærværet som kjenner den. Ingen følelser kan forkludre klarheten i tilværelsen. Ingen omstendighet kan rokke ved stillheten i din kjerne.
Dette nærværet - ditt eget nærvær - er selve freden. Ikke den freden som kommer og går med omstendighetene, men den stille, uanstrengte freden som «overgår all forstand», bare ved å være til. Ingenting trenger å gjøres for å oppnå den. Du trenger bare å legge merke til den, og så leve ut fra den.

Du kan ha brukt et helt liv på å overse dette. Det spiller ingen rolle. I det øyeblikket du vender deg innover, kommer sannheten om deg selv til syne igjen.

Dette er grunnlaget for alt jeg deler her. Ikke en tro, ikke en filosofi, bare en invitasjon til å vende tilbake, igjen og igjen, til deg selv. Til det enkle, bevisste nærværet du alltid allerede er.