Materialismens Mangler

Materialismens mangler: En undersøkelse av bevissthet og virkelighet

Av Peter Næss

Materialismen, som en rådende vitenskapelig og filosofisk tilnærming, hviler på antagelsen om at virkeligheten i all hovedsak er fysisk, og at alt, inkludert bevissthet, kan reduseres til og forklares av materielle prosesser. Denne oppfatningen har lenge dominert vitenskapelig tanke, men en kritisk granskning avslører betydelige og uoverkommelige mangler ved denne paradigmen. Spesielt når det gjelder spørsmål om bevissthetens natur og individets eksistens, kommer materialistisk reduksjonisme til kort, og det antydes at et skifte i forståelsen av virkeligheten er både nødvendig og nært forestående.

Materialismens manglende forklaringskraft om bevissthet

En av de mest fundamentale svakhetene ved materialismen er dens totale manglende evne til å forklare bevissthet. Problemet med bevissthet deles gjerne inn i det «harde problemet» og det «hardeste problemet», som begge utfordrer materialismens rammeverk.

Det velkjente «harde problemet» av bevissthet spør hvorfor det i det hele tatt finnes qualia, eller opplevelser av noe slag. Qualia refererer til de subjektive, kvalitative aspektene ved opplevelse, som for eksempel fargen rød, smaken av sjokolade, eller følelsen av smerte. Materialismen sliter med å forklare hvordan rent fysiske prosesser i hjernen kan gi opphav til slike rike, subjektive opplevelser. Den materialistiske antagelsen er at hjernen skaper bevissthet. Men, som det påpekes av Tom Campbell, denne antagelsen er feil i seg selv og forklarer verken qualia eller noe annet. Hvis bevissthet var en ren skapelse av hjernen, burde materialismen kunne redegjøre for hvordan komplekse nevrale nettverk oversettes til den private, indre opplevelsen som definerer bevisstheten.

Enda dypere ligger «det hardest problemet» av bevissthet, formulert av en nylig pensjonert NASA-ansatt som har tenkt lenge over tilværelsens natur. Dette problemet går utover spørsmålet om hvordan hjernen genererer bevissthet, og spør heller: "Hvorfor ser det ut til at jeg er et spesifikt individ som opplever et spesifikt delsett av qualia?". Hvis materialistisk reduksjonisme skal være relevant for de store spørsmålene, må den forklare ikke bare hvordan hjerner genererer bevissthet, men hvordan den spesifikke hjernen i mitt hode kunne skape den spesifikke bevisstheten av at jeg ser ut til å se ut av øynene til denne spesifikke kroppen. Spørsmålet blir: "Hvorfor eksisterer jeg personlig som et individ i utgangspunktet?".

Materialister hevder gjerne at hjerner er så komplekse og ulike at de alle er forskjellige, og at dette forklarer individuell bevissthet. Deres forklaring for individuelle forskjeller bygger på genetikk og miljøpåvirkning: fordi genetikken og miljøet er forskjellige for alle, oppstår individuelle mennesker med egne perspektiver. Imidlertid hviler denne forklaringen på den fundamentalt feilaktige antagelsen om at bevissthet er en skapelse av hjernen. Hvis alle hjerner i bunn og grunn er like – laget av de samme elementene, med samme anatomi – og skaper bevissthet, skulle det logisk sett bare være én bevissthet som ser ut av hvert par øyne samtidig. Dette ville føre til en "håpløst superimponert eksistens fra ethvert mulig synspunkt samtidig", noe som åpenbart ikke stemmer med vår erfaring av individuell, avgrenset bevissthet. Materialismen har ingen troverdig forklaring på hva som er forskjellig med de «1,4 kiloene» i mitt hode som gjør at jeg eksisterer, sammenlignet med de milliarder av kropper som eksisterte før eller etter, ingen av dem syntes å ha skapt min eksistens. Den materialistiske forklaringen på individualitet er altså bygget på et feilaktig fundament, noe som gjør den uholdbar.

Videre trekkes det frem at materialistisk vitenskap kun opererer i det objektive riket, og at den forsøker å anvende sine prinsipper på det subjektive riket, der bevissthet og bevissthet hører hjemme. Dette er som å prøve å se ikke-fysiske ting med et fysisk mikroskop – det fungerer simpelthen ikke. Dette poenget blir illustrert med en vits fra en bok, der karakterer leter etter et ikke-fysisk mikroskop for å se ikke-fysiske ting, men kun finner fysiske ting gjennom et fysisk mikroskop. Denne analogien understreker materialismens grunnleggende begrensning: den er ikke utstyrt til å studere eller forklare det ikke-fysiske, som bevissthet antas å være.

Til slutt, når det gjelder forsøk på å bygge bro mellom materialisme og bevissthet, nevnes teorier som kobler bevissthet til kvanteeffekter, for eksempel gjennom mikro-tubuli. Denne teorien, foreslått av Dr. Stuart Hameroff, bygger på observasjonen om at både kvantefysikk og bevissthet kan utvise ikke-lokale fenomener. Argumentet er at siden ingenting annet kan gjøre ikke-lokale ting, må bevissthet være en slags kvanteeffekt. Dette avvises imidlertid som feilaktig; bevissthet er ikke en kvanteeffekt og er ikke fysisk. Man kan ikke skape noe ikke-fysisk ut av fysiske deler. Dette understreker igjen materialismens manglende evne til å forstå bevissthetens natur utenfor den fysiske rammen.

Materialismens feil selv innen det objektive riket

Materialismens begrensninger strekker seg imidlertid utover forklaringen av bevissthet og subjektive fenomener. Kilder indikerer at materialistparadigmet ikke engang klarer å forklare sine egne vitenskapelige eksperimenter fullt ut. Et fremtredende eksempel er dobbeltspalteeksperimentet, som er et objektivt verden-eksperiment, men som er uforklarlig under en materialistisk antagelse. Dette eksperimentet, som viser partikkel-bølge-dualitet og observatøreffekten, utfordrer direkte den materialistiske antagelsen om en objektiv virkelighet uavhengig av bevissthet. At materialismen ikke kan forklare et så grunnleggende fysisk fenomen, viser dens iboende mangler og begrensninger selv innenfor det domenet den hevder å mestre. Tom Campbell kommenterer at materialismen feiler "all the way around", selv når det gjelder å forklare den objektive verden, og kan bare gi omtrentlige forklaringer.

Materialismens destruktive etikk

Utover de vitenskapelige og filosofiske manglene ved materialisme, fremheves det også en destruktiv etikk som følger med dette tankesettet. Materialismen assosieres med en etikk preget av kontroll, makt og tvang. Denne etikken har, ifølge Campbell, vært en svært destruktiv «holdningspakke» for menneskeheten. Den har skapt "noe stygt" med tanke på folks holdninger, og deres etiske og moralske grunnlag har blitt "forurenset" av materialismens konsepter. Dette understreker at materialismen ikke bare er mangelfull i sin forståelse av virkeligheten, men også i sine konsekvenser for menneskelig samfunn og mellommenneskelige relasjoner. Dette dysfunksjonelle aspektet bidrar til argumentet om at det er på tide å "slippe materialismen".

Viktigheten av subjektiv virkelighet og et paradigmeskifte

En sentral innsikt som fremkommer, er at den subjektive virkeligheten faktisk er viktigere enn den objektive virkeligheten. Mens objektiv virkelighet omhandler fakta og materielle ting, omfatter den subjektive virkeligheten alt som er viktig for oss, som relasjoner, rettferdighet, sannhet og verdi. Disse aspektene er alle subjektive; for eksempel er det subjektivt hvorvidt noe har verdi eller ikke. Disse tingene, som "kretser rundt verdi," er avgjørende for hvordan vi lever våre liv. Materialistisk vitenskap, derimot, erklærer at den "ikke går dit" og "ikke kan si noe om det," og fokuserer utelukkende på den objektive siden. Selv om forståelse av den objektive siden er viktig, er det å forstå den subjektive siden mer viktig, fordi det er der vi lever mesteparten av våre liv.

Det pekes på at tiden er moden for et stort paradigmeskifte som tar oss bort fra materialismen. Selv om et slikt skifte tar tid å ta fatt i, indikerer kildene at det nå begynner å ta grep, og at vi kanskje innen det neste tiåret vil se en betydelig endring i holdninger og forståelse. Dette skiftet vil føre til en mer komplett og bedre fysikk som vil erstatte den nåværende, og en faktisk logisk forståelse av den subjektive virkeligheten vi lever i.

Det antydes at det nåværende "hardere miljøet" vi befinner oss i kan være drivkraften for å søke løsninger som omfatter en "mykere side av intuisjon og subjektivitet" og de tingene som virkelig betyr noe for oss. Dette forsterker behovet for å bevege seg bort fra materialismens begrensninger og omfavne en bredere, mer helhetlig forståelse av eksistensen.

Thomas Campbells bakgrunn og bidrag

Thomas Campbell er en sentral figur i diskusjonen om disse temaene, og hans bakgrunn og bidrag fremheves i vidoen. Campbell er fysiker og en utforsker av den større virkeligheten. Han er spesielt anerkjent for sin teori som kalles "My Big TOE" (Theory of Everything). Denne teorien, som har vært i utvikling og formidling i nesten to tiår, har hatt en betydelig innvirkning; det bekreftes at han har "forbedret og endret tusenvis av liv" med sin teori.

Gjennom sitt virke har Thomas Campbell, som fysiker, utviklet et program som gjør det mulig for enkeltpersoner å lære å få tilgang til og utvikle sin naturlige evne som bevissthet. Dette programmet inkluderer spesialutformede binaurale beats, som er verktøy designet for å hjelpe med denne prosessen. Hans arbeid er assosiert med MBT Events, som har hatt privilegiet å samarbeide med ham i nesten 20 år.

I videoen agerer Thomas Campbell som en ekspertkommentator på det fremmede essayet fra den pensjonerte NASA-fysikeren. Han bekrefter påstandene i essayet og erklærer at "alt dette er sant" når det gjelder materialismens mangler og feil. Han setter "kryss" ved alle punktene der essayet hevder at materialismen feiler, og bekrefter at den "sikkert gjør det". Hans perspektiv som fysiker som har utforsket en større virkelighet, gir tyngde til argumentene mot materialistisk reduksjonisme og understreker behovet for et nytt, mer omfattende paradigme. Campbell representerer et alternativt synspunkt som søker å forklare bevissthet og virkelighet på en måte som går utover de materialistiske begrensningene, og hans arbeid fokuserer på verdien av subjektivitet og en dypere forståelse av bevissthetens natur. Hans bidrag bidrar til å fremme den nødvendige "paradigmeskiften" som vil flytte menneskeheten bort fra en dysfunksjonell materialistisk etikk mot en mer funksjonell og opplysende forståelse av eksistensen.

Konklusjon

Samlet sett tegner Campbell et bilde av en materialistisk tankegang som er dypt mangelfull, både når det gjelder dens evne til å forklare grunnleggende fenomener som bevissthet og individualitet, og i dens etiske konsekvenser. Den svikter i møte med "det harde problemet" og spesielt "det hardest problemet" av bevissthet, og dens forklaringer på individualitet hviler på feilaktige antagelser om hjernens rolle i å skape bevissthet. Dens begrensninger er tydelige selv i det objektive riket, som demonstrert av dens manglende evne til å forklare dobbeltspalteeksperimentet. Videre har materialismens etikk, preget av kontroll og makt, ført til destruktive holdninger og en forurenset moral.

I kontrast til dette fremheves viktigheten av den subjektive virkeligheten, som omfatter alt det som gir mening og verdi til menneskeliv, men som ignoreres av materialistisk vitenskap. Det understrekes et presserende behov for et paradigmeskifte som vil erstatte materialismen med en mer komplett og bedre fysikk, en som inkluderer en logisk forståelse av den subjektive virkeligheten. Thomas Campbell, som fysiker og utvikler av "My Big TOE" teorien, representerer en pioner innen dette skiftet, og hans arbeid har som mål å hjelpe individer med å få tilgang til og utvikle sin naturlige evne som bevissthet. Dette fremtidige skiftet vil tillate en dypere forståelse av eksistensen, som anerkjenner bevissthetens ikke-fysiske natur og den sentrale rollen subjektiv virkelighet spiller i våre liv. Materialismen har feilet, og tiden er moden for å la den gå.

Lenke til originalvideo med Thomas Campbell: A New Look at the "Hard Problem" of Consciousness - YouTube